Happy Pink.

Denne uka er skoleuka over alle skoleuker! Biblioteket er min venn, jeg henger heftig langt etter (som vanlig). Har påska som det gylne målet, innen da MÅ ting være på stell. (Ellers blir det trøbbel - som vanlig, det også.)

I disse dager går tankemaskinen for fullt. Fantasimaskinen også. Hvor er det best å begynne? Hvordan ta tak i det som slutter, og føre det videre inn i noe nytt? Trengs det nye begynnelser, selv om noe gammelt tar slutt og noe nytt begynner? Og hvordan kan jeg ta valg jeg ikke kommer til å angre på i ettertid? Tankene er mange. Og det er vrient, for jeg kjenner ikke de faktiske konsekvensene av tankene før jeg sitter der. Da kan det være for seint.

Samtidig - mulighetene er så mange at jeg får sommerfugler i magen og svimmelhet i hodet! For kanskje klarer jeg å ta akkurat de rette valgene, kanskje blir det dritbra. Det er jo den følelsen som holder meg gående. Håpet. De små, blå, krystallaktige sommerfuglene som spreller og spreller.

                       

Så i dag søkte jeg. På alt jeg overhode kan tenke meg. Et sted må man begynne, og jeg begynner på papiret. (Også her som vanlig.) Så nå har jeg en søknad som kan endres og omrokkeres frem til 15. april. Satser på at jeg har kommet på noe smart innen den tid;)

Ellers: lakker negler med Happy Pink, innser at jeg liker det, at fargen kler meg, og våren, som forøvrig aldri kommer, men jeg holder ut, pakker meg inn i boblejakke og skjerf, hører på en ipod stappet full av Disney-sanger, takket være min gode kompis Stian, som jeg forøvrig savner å gå på kafé med. Kjæresten min sover, jeg hører det, en jevn og god pust, sovepust, dessuten betyr det at dyna er varm. Og det er ingen dum ting når man snart skal gå og legge seg. Til slutt vil jeg nevne at det er mer enn fint å like en film bedre enn en bok, å spise seg stappmett på Iduns pizza, og å overnatte på en rød sofa.

   
Over og ut!

Ibsen og jeg, et ekte Skiensliv.

Dagen i dag skal bestå av bøker, pc og lesesalen på Skien Bibliotek. Gode, gamle lesesalen. Det er akkurat som om all gammel lærdom sitter i veggene her, ikke bare min egen, men også alle andres. Her tilbragte jeg tusenvis av timer (høhø) gjennom hele videregående, lærte en hel haug, og det akter jeg å fortsette med! Så selv om jeg akkurat nå er litt skeptisk til Platon; You're going down;)

Lunsjen skal selvfølgelig inntas på CaféKopp, der det skal drikkes Latte med tiramisu og spises et eller annet snaskens;) Hva ellers har man tradisjoner til, om man ikke skal kunne ta et dypdykk i dem innimellom? ...

Foreløpig resultat:

Platon - Camilla: 1-0.

    I'll keep you posted;)

Og da var jeg plutselig 22 år, og godt er det;)

Kreative muffins! Idun - jeg er imponert;D

 

Eirik på kjøket;)

 

Ikke ordentlig bursdag uten ordentlig bursdagsbord!

 

 Jeeej!

Og så gikk turen til Bergen... (på tide!!)

 

Stian tar meg med på sightseeing i den nye leiligheten;)

 

Fint!

 

Hehe:p

 

Bursdagsgaven: utfoldelse av kreativitet! 

 

 Konge-frokost! Stian ordner opp;)

Det er tanken på at de finnes, som holder henne gående. Mulighetene. Og selv om hun ikke alltid tar dem i bruk, er det godt å vite at de er der. Tilgjengelige, om hun måtte ønske det slik.

Det handler om mykt sengetøy. Bløtt stoff mot silkemyke legger. Det handler om å legge seg ned, la seg sluke av alle dynene og putene, og bli der. Innse at avspenning er fint. At det er godt å puste litt med magen. At verden klarer seg fint mens du er borte.

For hun kan alltids gjøre noe annet. Det finnes alltid en annen utvei, et annet alternativ.

Den ceriserosa neglelakken skriker etter oppmerksomhet. Smilende konstaterer hun at den lever sitt eget liv, og bestemmer seg for å påføre nok et lag.

Substans. Hadde noen bedt henne velge ett eneste ord, hadde ordet vært substans. Substansløst. Kort, poengtert, brutalt. Virkeligheten rammet inn i bokstaver. Hennes virkelighet. Men ingen spør.

- Hello there, my name is Faboulus. 

Hvorfor er det mindre slitsomt å bli brutt ned?

For ting skjer, de gjør jo det.

Også kunstnere må sove.